Husprosjektet
- og flytting til en annen by

Hurra og hjelp, jeg har kjøpt meg Et gammelt hus med masse potensiale der jeg kan utfordre skaperkraften min skikkelig og skape et hyggelig hjem.  I tillegg må jeg utfordre meg selv ved å være oppfinnsom og smart for å få gjort mest mulig av det jeg ønsker på et begrenset budsjett. I tillegg «må» jeg flytte til Barkåker utenfor Tønsberg – en times kjøring fra Oslo der jeg har bodd de siste 33 årene. 


Jeg må presisere at det ikke er noe galt med Tønsberg-området – det er et vakkert område i Vestfold, jeg har til og med vokst opp der – det er bare det at det oppleves litt sentimentalt og «endelig» å flytte vekk fra Nordstrand – et supervakkert område i Oslo der jeg, med noen avbrekk, har tråkket rundt på de siste 23 årene – helt fra barna ble født..

Jeg har størsteparten av vennene og nettverket mitt i Oslo, og ikke minst - jeg har barna mine her.  Derfor føles det litt rart at det er jeg som flytter vekk, og ikke de som reiser vekk for å studere. Det føles litt som i motsatt rekkefølge rett og slett. Så, dette har jeg kjent mye på, og det har føltes ganske smertefullt i perioder. Litt som at jeg er mammaen deres og svikter dem litt. Men, de er voksne, de er midt i studier og plutselig er det de som flytter et annet sted.  Når fornuften og realismen snakker, er ikke dette et problem, men en helt naturlig utvikling.  Når mammahjertet og følelsene snakker derimot, da er det litt smertefullt.  Og, dessuten er de ikke forlatt heller – de har pappaen sin, bor i barndomshjemmet sitt og har hele sitt nettverk rundt seg.

Dette mulige "husprosjektet"  åpnet seg for over et år siden da huset til en gammel tante skulle selges fordi hun ikke lenger er i stand til å ta vare på det.  Jeg var lenge veldig usikker på om dette var noe for meg fordi jeg vil gjerne bo ved sjøen! Jeg er nemlig en fisk med et særdeles sterkt forhold (les: en form for avhengighet) til vann-elementet, og i tillegg er jeg en estetiker som synes sjøen er det ultimate vakre og sjelfulle å hvile øynene på. Dette huset ligger altså ikke med noen som helst utsikt til vann-elementet – i hvert fall ikke slik topografien i området fremstår i dag. Så, allerede der ligger huset under 0-1.

Jeg aner ikke hvordan jeg kommer til å trives der, er jeg virkelig klar til å flytte fra Oslo til Tønsberg? Kommer jeg til å angre? Jeg aner ikke, men prøver å berolige meg selv ned med at beslutninger som dette ikke nødvendigvis er endelige.  Jeg har ikke giftet med hverken huset eller området, men jeg har tatt en beslutning som kommer til å holde meg engasjert i et år eller to, og Oslo er fremdeles bare en time unna. Jeg vet i hvert fall at jeg kommer til å lære masse, bli utfordret på mange nye områder, og forhåpentligvis sitte igjen med masse god erfaring etterpå.

Jeg begynte å tenke på dette huset allerede for ett år siden.  Først, syntes jeg det helt håpløst – det var mørkt og trist og jeg så ingen muligheter «what-so-ever» - ferdig snakka.  Men, så begynte det å snike seg inn en interesse for huset som jeg ikke aner hvor kom fra. Jeg begynte å planlegge, tegne løsninger, budsjettere og drømme.  Jeg var der flere ganger, og huset fremsto like mørkt og trist hver gang, men det hadde potensiale, og på en eller annet måte føltes det som om huset og jeg trengte hverandre. Vi var begge litt på felgen - huset og jeg.  Jeg var både utbrent og desillusjonert, og lurte på hva jeg skulle gjøre med livet mitt.  Huset var forlatt av sin eier, hadde stått tomt i 5 år, og var rett og slett tomt for energi og kjærlighet.

 Huset ved inngangen, har allerede begynt å rive litt:-)

Huset ved inngangen, har allerede begynt å rive litt:-)

Huset kom og gikk i tankene mine, og etterhvert hadde det fått så stort fotfeste at jeg tenkte at når det skulle selges, måtte det bli mitt. Jeg tenkte at dette husprosjektet skulle bli min vei tilbake til livet som frisk, og ikke utbrent og veldig sliten. 

Ja, jeg vet er klar over at dette høres helt sykt ut – at en som er utbrent skal pusse opp et hus, noe som er så ekstremt krevende, og i tillegg har tenkt å bli frisk av det! Det høres ut som et hån til de som friske og starter på et tilsvarende prosjekt for det koster blod, svette og tårer – og det utfordrer forhold.  Jeg vet det for jeg har faktisk vært med på å "totaloppusse" et hus en gang før, og da var vi to, og vi var unge og vi var friske.

Denne gangen er jeg bare meg, og jeg har begrenset med energi, så det jeg kan gjøre selv må ikke være tungt eller fysisk krevende, det må ikke stresse meg eller pushe meg på noen måte.  Det må egentlig være så «passe» med «jobb» hele tiden at jeg føler at jeg får brukt både intellektet og skaperkraften i akkurat passe doser til at friskhetsprosessen min går riktig vei.

Det høres sikkert ut som et prosjekt som er dømt til å mislykkes, men jeg har så stort behov for å skape «noe» nå at jeg må prøve.  Det avgjørende er at jeg kan gjøre dette i et tempo som passer meg, og at min jobb blir å være skaperen og prosjektlederen som dirigerer alle de andre.

Jeg har satt som et mål at oppussingen skal gjøres så økonomisk-, miljø – og samfunnsmessig bærekraftig som mulig ut fra de midler og den kompetansen jeg har og kan lese meg opp på underveis.  Jeg har et begrenset budsjett som ikke på langt nær er stort nok til å lage alle de løsningene jeg drømmer om, så en av de mest spennende utfordringene mine blir å finne nesten tilsvarende gode løsninger for mindre midler uten å gå på akkord med kvalitet og opplevd estetikk.

Noen av mine styrker er at det bor en liten "etterforsker" i meg -  jeg er veldig god på research på nettet og jeg er tålmodig når jeg leter.  Jeg gir meg ikke før jeg har funnet det smarteste tilbudet eller den beste løsningen for å si det slik.  Så, i tillegg til www generelt har jeg valgt Finn.no som en av mine nærmeste allierte. Finn er Norges største butikk, de selger alt og her kan jeg finne nesten alt jeg trenger. Veldig mye av det jeg finner på Finn har noen eiet før, og det gjør meg så happy at ting og tang som er like gode som nye får et nytt liv hos meg.  Dette er økonomisk og samfunnsmessig bærekraft på sitt beste.

Sist, men ikke minst – så gjøres jo ikke denne jobben av seg selv, så jeg er helt avhengig av kjempedyktige håndverkere som virkelig kan jobben sin, gir meg gode og fornuftige råd og stopper meg når ønskene mine ikke står i stil med budsjettet eller fornuften.

Å finne dyktige håndverkere opplever jeg som en prosess i tålmodighet. Både fordi jeg begynte å lete etter dem rett før sommerferien startet, og fordi vi er inne i en oppgangsperiode med et godt tilsig av jobber, så alle er fryktelig opptatt enten de er dyktige eller ikke. Den første jeg snakket var en byggmester som jeg trengte ifm en bygningsteknisk endring.  Han var den første jeg fikk anbefalt og hadde selvfølgelig ikke tid til å hjelpe meg før om et halvt års tid – noe som selvfølgelig ikke er aktuelt for meg som må flytte inn så snart som mulig.  Det han sa var at finner du en dyktig byggmester som kan hjelpe deg «i morgen», hadde jeg vært veldig mistenksom på hvor dyktig vedkommende er, for de som er dyktige har mer enn nok å gjøre i lang tid fremover.

Så, der begynner min reise for å finne flinke folk, og jeg nå er jeg midt i kaoset for å etablere er en gjeng med flinke samarbeidspartnere som jeg kan stole på, som kan samarbeide, og hjelpe meg med å ta de beste beslutningene ut fra mine behov og mine budsjetter.

 

Jeg kommer snart med mer...