Endelig i hus etter måneder med “stooor” innsats. Happy, men tom og litt trist - hvilket paradoks! #antiklimaksetsforvirredefølelsesmodus

IMG_1903.jpg

Endelig er jeg i hus etter hektiske dager med “stooor” innsats på alle fronter.

Det er på tide å melde inn hvordan de to ukene siden siste bloggpost har artet seg. Søndag har normalt vært dagen der jeg har oppsummert ukens aktiviteter, men forrige søndag var det såpass stort kaos her, samt at det ble jobbet så fryktelig mye og lenge, at jeg rett og slett ikke orket. og, sånn gikk NO dagan i hele forrige uke også. Men, nå er det søndag igjen, og her er jeg:-)

Jeg flyttet inn på mandag denne uken, og skulle få en venninne på overnatting allerede på onsdag, så da var det bare å stå på slik at det ble så ferdig og så hyggelig som mulig til hun kom. Jeg visste nemlig at dersom jeg skulle klare å slappe av dagene jeg hadde besøk, måtte jeg føle at det var relativt ferdig og hyggelig rundt meg.

Det gikk med et skrik, og vi hadde noen veldig hyggelige og avslappende dager. Vi var til og med på lunsj i Tønsberg, en helt ny følelse for meg som bare har kjørt rundt i arbeidsklær - fra byggevarehus til byggevarehus - og handlet materialer og ting til huset de siste månedene. Jeg har faktisk ikke gjort noe annet en å holde på med dette huset. Torsdag denne uken var første “fridagen” min på veldig lenge.


Så hvordan føles det?

Det er faktisk ganske mange ulike følelser som dukker opp under ferdigstillingen av en prosjekt som dette, og de er ikke alle bare positive, men la meg først spole litt tilbake;

De siste ukene har vært preget av kaotisk innspurt på alle fronter; jeg skulle flytte inn og samtidig skulle de ulike håndverkerne gjøre seg ferdig slik at huset ble “funksjonelt”. I tillegg, utenfor min egen “husprosjekt-boble”, er det faktisk desember og hele landet står på hodet. Alt og alle skal være ferdig til jul. Helt vilt egentlig - hvor mye vi skal bli ferdig med til jul…. Jeg skulle ikke bli ferdig til jul - jeg skulle bare bli ferdig til å flytte inn 10. desember - en dato som var pushet og dyttet på seriøst lenge - både for min egen del, og ikke minst for venninnen jeg har campet hos mens jeg har ventet på å bli ferdig. Og, siden verden forøvrig står på hodet i hele desember, har det selvfølgelig også gitt seg visse utslag i fremdriften hos meg, og da tenker jeg spesielt på håndverkernes tilstedeværelse eller nærmere bestemt mangel på sådan.

Med sesong for influensa og ekstremt mye jobbing rundt forbi for alle involverte, har resultatet blitt at jeg fremdeles ikke er så ferdig som jeg hadde ønsket. Men, jeg håper og tror at ila begynnelsen av neste uke har rørleggeren fått ferdig begge badene og at elektrikeren fått montert manglende kontaktpunkter og lamper slik at huset blir både funksjonelt og velfungerende. Helt frem til for to dager siden virket heller ikke oppvaskmaskinen, den hadde strøm og vann rant i rørene, men det kom liksom ikke inn i maskinen. Vaskemaskinen ristet litt vel mye og trengte å “vateres” opp, men det er veldig tungt å gjøre alene… Tørketrommelen stod fremdeles i hallen, og kjøkkenventilatoren lyste kun i blått discolys. Fire, muligens, bittesmå ting i den store sammenhengen, men veldig viktige for meg nå når jeg skal bo her og huset skal fungere. Heldigvis kom min veldig hjelpsomme bror innom nok en gang og hjalp meg å få fikset alt sammen. Nå kan jeg begynne å kalle dette et velfungerende hus..


Antiklimaks
Så, tilbake til følelsen - jeg har flyttet inn, og jeg har et nytt hjem, jeg burde være veldig happy, og det er jeg, men jeg føler meg også fryktelig tom. Denne tomhetsfølelsen minner meg veldig om tidligere jobbprosjekter der jeg kommer hjem etter å ha jobbet i høyt tempo i flere dager med film- eller fotoproduksjoner. Det er et fryktelig antiklimaks faktisk. Det handler om at vi har vært et “team on a mission”, med høyt tempo, sterk skaperkraft og masse adrenalin for på skape best mulige resultater i en lang periode, og så er det plutselig over. Det er IKKE en god følelse. Da føles det veldig tomt, veldig stille, og litt trist faktisk. Hvor ble det av energien, felleskapet og målet? Utfordringen min er nå at adrenalinet fremdeles er høyt, mens jeg sliter med å gå ned i hvile- og “nytemodus”.

I tillegg er det gråvær ute, og jeg er på et ukjent sted, litt i “purra” og lurer på - hva gjør jeg nå…???? Jeg har mange ting å gjøre i huset fremdeles, mange esker står fremdeles rundt forbi og venter på å bli pakket opp, ting skal monteres, og bilder skal henges opp - det handler ikke om det, men det handler litt om å fortsatt finne energien og motivasjonen til å gjøre det….

Jeg forstår at jeg må gi meg selv litt tid til å finne “roen” og glede meg over alt jeg har skapt for frem til nå har det bare vært action og fokus på å bli ferdig med prosjektet. Men, de siste dagene, etter mange måneder med hard jobbing etterfulgt av tre dager med besøk, er jeg litt sånn i “antiklimaksets forvirrede følelsesmodus”


Hva med hypotesen, kan jeg skape med frisk fra utbrenthet ved å involvere meg i prosjekter som skaper gnister i mitt liv?
Hvordan føler kroppen min og jeg oss egentlig? Vel, når jeg ser bort fra antiklimaks-følelsen, så står det faktisk ikke verst til. Jeg er fremdeles oppegående etter å ha holdt et tempo jeg ikke ante jeg lenger var i stand til de siste ukene. Muskelaturen verker, men det gjorde også før prosjektet startet, om enn på en litt annen måte. Jeg har sovet relativt godt om nettene, mye bedre faktisk enn jeg gjort de siste månedene. Jeg føler meg sliten, og litt utladet, men frisk og ved godt mot. Jeg er nok ubevisst litt redd for å slappe for mye av for jeg opplever at adrenalinet fremdeles jobber i kroppen, og den eneste lille “irregulariteten” fra “normalen” er et lite munnsår. Jeg har naturlig nok ikke hatt noe tid eller overskudd til å gå mine raske turer i naturen, yoga heller annen trening de siste månedene, så nå gleder jeg meg til å gi litt kjærlig omsorg til kropp, sjel og sinn på denne fronten.


Husprosjektet - hvordan ble resultatet egentlig?

Jeg har vist noen bilder underveis, men det har vært mest halvferdige utsnitt og MYE rot. Nå er det endelig mulig å få en følelse av hvordan stemningen i huset har blitt. Alle rommene er så godt som ferdig, det skal de i hvert fall bli etter at rørlegger og elektriker har vært på besøk i begynnelsen av neste uke. Jeg har derfor tenkt å vente med de fleste bildene til da. Men, noe vil jeg jo gjerne by på denne uken også, så her kommer noen bilder fra hallen, kjøkkenet og stuen min:-)

Takk for hjelpen
Tusen takk til Cathrine & Jack som dedikerte en hel arbeidsdag for å hjelpe med montering av senger, gavler og innredning av min fantastiske “sko&veskegarderobe” i hallen. Takk til min bror Jacob for all monteringshjelp og bæring de siste to ukene. Og, takk til Nicolai og Jacob (tidligere omtalt som dream-teamet) for montering av lameller i går. Jeg er veldig takknemlig for all hjelp.

Tid for feiring
Diverse antiklimakser og paradokser til tross, nå er det tid for feiring! Denne uken feirer jeg at jeg har kommet meg i hus i mitt nye hjem. Hurra og god førjulstid:-)

pink-balloons-1-1421902-1279x901.jpg