Hurra, huset mitt har "sett lyset" og skuldrene mine begynner å nærme seg normal plassering på kroppen #ibelieveicandoit

branch-3784757_1920.jpg

Endelig, endelig, endelig har jeg fått på plass de etterlengtede vinduene og dørene i kjøkken/stue-området. Nå kan jeg kjenne på følelsen av hvordan dette rommets atmosfære kommer til å bli. Romfølelsen og lysforholdene ble akkurat slik jeg ønsket meg, og jeg begynner å glede meg til den, for meg, mest morsomme delen av prosjektet – nemlig innredning og styling.

Etter planen og siste ukers tidsregning, har jeg nå bare en uke igjen til innflytting. Jeg ser at det ikke kommer til å gå, så jeg har utsatt innflyttingen til slutten av første uken i desember. Det betyr at jeg fortsatt har to uker på meg til å bli ferdig. Puuuh...Thank God!!!

Oppdatering av denne ukens hendelser i husprosjektet:
Terrasse-plattingen på vestveggen ble ferdigstilt på mandag, og snekkerne som hadde ansvaret for montering av nye vinduer/dører på vestveggen begynte å jobbe på tirsdag.

Det er rart å tenke på hvor mange måneder og uker jeg har slitt med å få «nailet» denne vindus-byttingen. Det har vært ekstremt mye motstand, ubesluttsomhet og utsettelser. Men, når kulda kom, løsnet det plutselig – da synes universet at tiden var inne for å åpne opp hele veggen og slippe vinteren helt inn i stua. Kanskje huset rett og slett trengte å luftes langt inn i sjelen? Jeg måtte faktisk pakke inn oliventreet som jeg noen dager tidligere hadde tatt inn i huset fordi det var meldt kuldegrader ute. Nå stod det plutselig i kulda igjen, men denne gangen inne..

Selv om rivning av en hel yttervegg føles veldig dramatisk, spesielt midt i vinterkulda, tok det ikke mange timer før veggen igjen var tett med vinduer og dører på plass. Det ble et helt nytt hus, og jeg er kjempefornøyd med resultatet. De nærmeste par dagene gjøres denne veggen, karmer og lister ferdig på innsiden. Tjo ho...

Jeg må jo bemerke at jeg foreløpig føler meg temmelig «på utstilling» etter at hele veggen ble åpnet opp, og alt er bare glass. Dette var jeg selvfølgelig fullstendig klar over at kom til å skje, men jeg får bare holde ut til lamellene kommer i hus slik at jeg har mulighet til å selv justere innsynet og utsynet.

Jeg har også igangsatt utskiftning av dårlig kledning i 2. etasje på husets østside. Jeg regner med at snekkerne gjør seg ferdig utvendig ila et par dager nå, så da skal huset være «tett» og fritt for råtne plank. Kjedelig, men veldig smart jobb å få gjort.

IMG_1741.JPG

Denne uken har det også blitt lagt sisal i trappen opp til 2. etasje. Det er bare sååå deilig å endelig ha en ren, pen trapp. Jeg er kjempefornøyd og det er en fantastisk følelse når deler av «byggeplassen» blir omdefinert til «beboelige rom» i den betydning at det er vasket og rent, og ikke lenger et sted der skitne arbeidssko fulle av søle, sagflis og byggestøv har adgang. Jeg ser nå at jeg må kjøpe sånne blå skoposer i plast de har på legekontorer og slikt slik at håndverkerne disse siste par ukene kan ta på seg slike når de skal opp i andre etasje. Will do tomorrow!!

Alt har dessverre ikke gått på skinner uken som gikk. Mureren som blant annet skal legge membran på badet i første etasje, og skulle vært ferdig med arbeidet der i forrige uke, har ikke gjort ferdig jobben på grunn av sykdom. Det betyr at dette badet er en uke forsinket, og jeg er derfor “superlettet” over at jeg har en ekstra uke på meg - ellers ville jeg ikke blitt ferdig. Nå tror jeg faktisk det faktisk er mulig at huset blir ferdig til jeg flytter inn første uken i desember.

Kort oppdatering på om jeg kan skape meg frisk:
Siden dette prosjektet handler om jeg kan skape meg frisk fra utbrenthet ved å engasjere meg i prosjekter jeg brenner for, er selvfølgelig min helsesituasjon alfa og omega oppe i alt kaoset et slikt prosjekt skaper. Prioritering av min egen helse handler om å komme gjennom dette prosjektet og ut på andre siden, uten å oppleve at jeg føler meg dårligere. Det er noe med at når jeg først har satt i gang et slikt prosjekt der jeg selv er byggherren, fungerer det skikkelig dårlig å ikke være “tilstede og på” dersom jeg i det hele tatt skal bli ferdig. Jeg har derfor måttet finne en måte å jobbe på som har fungert både for meg og håndverkerne. Mesteparten av perioden har jeg vært i huset og hjemme annenhver dag. Jeg har måttet ha hviledager uten mas og stress innimellom. Selv om jeg var hjemme disse dagene, var det mye kontorarbeid, research og innkjøp som skulle gjøres, men det positive var at jeg selv kunne bestemme når jeg trengte å sove, hvile og jobbe osv. slik at jeg fungerte på et vis. Under oppløpet de siste to-tre ukene har jeg vært i huset 4-5 dager i uken, og jeg kjenner det har vært ganske så slitsomt, men jeg tror jeg er så full av adrenalin nå, at det holder meg oppe til jeg er vel i hus og ennå en stund. Hypotesen om jeg blir frisk av dette er det for tidlig å si noe om, jeg må først lande med god margin og kjenne på hvordan kropp og sinn har det da. Jeg håper og tror at jeg i hvert fall ikke har blitt sykere av dette prosjektet:-)

Jeg kommer tilbake med mer i neste uke. Fortsatt god søndag:-)