«Nå, hvordan har vi det i dag?» JEG tar tempen på MEG!

flower-3140492_1280.jpg

Tid for en statusrapport på hvordan det står til med kropp, sinn og sjel? Har jeg gode eller dårlige nyheter? Gjør prosjektet meg friskere eller blir det hele «too much» på det nåværende tidspunkt?» Ser at det kommer både litt an på dagsformen og hvilket aspekt av meg som uttaler seg om dette, så her kommer en liten oppsummering fra de siste par dagers opplevelser rapportert direkte fra kropp, sinn og sjel.


Sjelen:
«Jeg har det faktisk ganske fint nå – føler jeg får brukt skaperkraften og kreativiteten min på prosjekter jeg liker. Kjenner dog at jeg begynner å bli litt utålmodig. Ting tar tid og jeg lengter etter å kjenne på følelsen av ro og harmoni, være i egne estetiske omgivelser der lyset, duftene, fargene og energien er meg.

Kroppen:
«Kjenner at jeg har gått på en smell og er helt fullstendig tom i dag. Dette er en typisk «følgeskade» fra gårsdagens aktiviteter. Jeg vet jo selvfølgelig at jeg ikke skal overdrive tungt fysisk arbeid, det straffer seg alltid! Men, noen ganger må det gjøres og i går måtte jeg faktisk flytte 30-40 esker og sekker med klær, bøker, kjøkkenutstyr m.m. fra et rom i annen etasje til et rom i første for at snekkeren skulle kunne begynne å jobbe på neste romprosjekt. Det var ikke så smart for jeg «brukte opp» alle kreftene mine, og nå er batteriet helt flatt. Utfordringen er at jeg ikke restitueres som jeg hadde gjort om jeg var frisk. Det blir bare tomt, og så tar det lang tid før batteriene er mulig å lade opp igjen.
Kjenner det også i ryggen – og tenker hvor er «James»? Hadde vært fint om han kunne fikset den bæringen, men «James» er ikke her – James har sikkert reist på feriekoloni....

doctor-3410941_1280.jpg

Sinnet (hodet):
«Jeg har det fryktelig travelt. Det er veldig mye å tenke på hele tiden, så jeg har faktisk ikke tid til å hvile i det hele tatt!! Det er utfordringer med budsjettsituasjonen - pengene raser ut; shit, jeg må ringe banken å låne mer penger, dette går jo ikke.. Husk å sjekke ditt, og ikke glem å sjekke datt.. Fryktelig mye som skal bestilles og en mastergrad i beslutningsvegring resulterer i timevis av research i tett samarbeid med Google. Hvilke betongfliser skal jeg velge til badet? Hvilken «betongfinish» blir jeg mest fornøyd med tror jeg?? Det er sååå mange lekre varianter å velge mellom..... Det hadde vært kult med sort industristil dusj, men det er skikkelig dyrt.... Tenke, tenke, tenke. Kjøper jeg et vanlig dusjhjørne har jeg også råd til ny ytterdør. Det er sikkert lurt, ny ytterdør gjør seg nok når kulda kommer – shit - da blir det vel et vanlig dusjhjørne med kromdetaljer da..... bla bla bla....bla bla bla

Vekker opp kroppen første gang kl. 01.15 – husk å sende melding til rørleggeren angående størrelsen på badekaret før bestilling!
Vekker opp kroppen andre gang kl. 02.30 - hjelp nå tømmes kontoen veldig fort. Har så mange store, dyre prosjekter som ennå ikke er påbegynt....hvordan skal dette gå? Krise!!!
Tredje vekking kl. 04.00 – Nå må du våkne, på tide å få kontroll på situasjonen....tenk på ditt, tenk på datt...
Jeg prøver å koble ut og sove mer, men oppe i topplokket har dagen startet...helt umulig å få sove mer. Prøver å lese litt, og etter å ha lest x-antall sider i romanen «Svøm med de som drukner» av Lars Mytting (forøvrig en kjempebra roman som anbefales), gir jeg opp og tar frem Mac’en. Vi kan visst like godt starte på dagen nå. Er skikkelig groggy og tenker fryktelig sakte.. Ser på klokken – jeez den er 06.00. Kjenner jeg blir stresset for nå må jeg sove ellers blir dagen helt ubrukelig.. Må ha sovnet igjen igjen på ett eller annet tidspunkt for plutselig ringer klokken. Den er halv åtte, på tide å stå opp – igjen...

Og der har vi en glidende overgang til hvordan kroppen, neste dag, skal leve med dette hodet som er helt «koko» etter å ha vært standby halve natten:

Kroppen, neste dag:
Sliten! Kan vi ikke bare ta det litt «easy» i dag? Kan vi bare ligge på sofaen og se på serier? Please??
Denne ganske så sterke følelsen av utmattelse har jeg tatt alvorlig, og denne gangen har jeg lyttet til kroppens rop om nåde. Jeg derfor tatt det helt med ro og blant annet ligget noen timer på sengen og skrevet dette. Kroppen er egentlig ganske enkel å «lese» dersom vi er interessert i å lytte til hva den sier, og den blir veldig happy når vi faktisk gjør noe med det.

Jeg sliter litt mer med det som foregår oppe i topplokket. Der er det stor trafikk 24/7, og det føles helt umulig å skru det av - i hvert fall så lenge jeg har ting som må gjøres/leveres på. Jeg lurer ofte på; - når og hvor forsvant AV-knappen??
Og ja, jeg HAR prøvd å meditere, og jeg HAR prøvd mindfulness og mye annet..., men det er ganske vanskelig for stillheten å trenge gjennom hos meg. Men, du kan tro jeg lengter etter den.

Mulig du tenker at hun der må jo ha seriøse problemer, og da kan jeg bare trøste deg med at det er mulig du har helt rett.... Men, det får jeg bare by på:-)

God søndag:-)