Hvor lenge var Adam i paradis? Eller Eva, eller Grethe? Ikke veldig lenge for min del - sånn cirka siden forrige bloggpost tenker jeg..


Jeg er i «deep shit»! De nye vinduene til huset leveres denne uken og snekkeren som skulle montere, kan plutselig ikke komme likevel!! Det er iskaldt ute og jeg vil gjerne ha nye vinduer på plass før vinteren og kuldegradene kommer for alvor!! Hjelp, jeg trenger en ny snekker nå!! Anyone??

Forrige uke (i Paradis) feiret jeg fremgang og at jeg var halvveis i prosjektet – gode tider med andre ord. Akkurat nå er jeg atter igjen søvnløs (våknet 05.00) fordi utfordringene tårner seg opp, og jeg ikke skjønner hvordan jeg skal bli ferdig og få huset «tett» før kulda setter inn. Får et snev av panikk når jeg ser ut på årets første vinterdag. What!!??!! Nei!!!

Vet at snøen er borte igjen i morgen, og at vi skal få en ny uke med ca. 8-10 varme, men jeg vet også at det været kan være over igjen på et blunk, har jo noen års erfaring nå, og i noen av dem kom vinteren sykt tidlig..

Hvordan og hvorfor endte jeg opp i denne situasjonen nå som alt var i flyt?? Begynte å se for meg at det faktisk kunne gå akkurat å bli ferdig med det viktigste slik at jeg kan flytte inn før pengene tok slutt og vinteren begynte.

Jeg hadde så gode intensjoner da jeg gikk i gang med husprosjektet. Hadde en drøm om at det skulle skapes og forvaltes i tillit og flyt og at jeg skulle få boltre meg med å lære masse og skape et hyggelig hus. Prosjektet skulle gjøre meg frisk og at jeg skulle sitte igjen med en masse gode erfaringer og kompetanse på nye områder. Jeg visste at jeg ville møte utfordringer, og at jeg kom til å bli mer sliten, men jeg hadde håpet det skulle være på en annen måte enn den «utbrent-slitenheten» som kommer fra en helt annen opprinnelse og årsak. Jeg drømte om at jeg også skulle få energi av dette slik at jeg kunne komme i gang med livet mitt igjen..

Jada, jeg hører hva du tenker.... skjønner det høres fryktelig naivt og virkelighetsfjernt ut. Og ja, jeg drar på litt ekstra også - for at det forhåpentligvis skal bli litt mer levende og underholdende å lese. Men, jeeez altså... det skal være mulig å SKAPE ut fra gode intensjoner - og positive tanker.

Jeg var i «flow», og visste at jeg var på riktig vei. Hvor ble det av «flow»?

Hei Universet, kan dere ikke gi meg litt kreditt for at jeg har mot nok til å gi meg ut på dette prosjektet i utgangspunktet liksom.. jeg prøver å skape noe her. Come on....Nå prøver jeg faktisk å gjøre dette riktig; det vil si å være i tillit, ikke frykt – så godt jeg kan i hvert fall – selv om det sikkert nok har sneket seg inn noen negative tanker her og der om at dette ikke kommer til å gå fordi pengene tar slutt før huset er ferdig osv... Men, jeg øver og prøver så godt jeg kan, og det er krevende for et lite menneske å leve i tillit i en verden der frykten styrer det meste av samfunnet og hverdagen vår.

Og ja, jeg vet at jeg «dret på draget» på den «testen» jeg fikk med den snekkeren.

Selv om han hadde lovet å ta på seg jobben, merket jeg jo ganske snart at hadde mest lyst til å bakke ut – fordi han fikk så mye annet å gjøre at jobben med å montere vinduene mine ikke var like interessant for han lenger. Men, «what to do», han var den snekkeren jeg hadde, og det er noe med å ikke måtte finne nye folk hele tiden, jeg ville ha stabilitet – det er mye enklere å forholde seg til de man kjenner fra før. Så jeg holdt fast så godt jeg kunne, prøvde å få til et «commitment» selv om han hele tiden utsatte å bekrefte et tidspunkt for når jobben kunne utføres. Og tiden gikk. Og vindusleveransen nærmet seg. Det samme gjorde vinteren...., men ikke snekkeren…

Og, nå sitter jeg her med skjegget fullt av postkasser, og har ikke en vindusmontør i sikte...

Men, jeg har «trua», jeg tror at jeg gjør noe som er riktig for meg nå, både selve husprosjektet og den kreative skapelsesprosessen dette bringer inn i livet mitt. Og skrivingen, ikke minst. Skrivingen som gjør at jeg glemmer tiden mens jeg koser meg med å reflektere over hvordan jeg selv kreerer livet mitt med motstand, omveier, motbakker, svinger og hull.... Ikke bare da - jeg skaper også oppturer, seiere, humor, glede og gode øyeblikk..

Så alt er helt normalt med andre ord, livet skjer, jeg har bare mistet flyten et lite øyeblikk.

Derfor har jeg bestemt meg for å rydde i energiene og slippe den «busy-ikke-så-lysten-på-oppdraget-snekkeren» fri slik at han kan fly videre til nye oppdrag, mens gjør meg klar for å ta i mot en ny, og litt mer motivert utgave av arten.

Så, om «noen» vet om «noen»? En snekker/tømrer som kan ta på seg et oppdrag i Tønsberg sånn cirka umiddelbart, så ikke nøl med å ta kontakt:-)


Ha en god vinter-tirsdag, og en enda bedre høst-onsdag