Nå har jeg bodd i huset mitt i snart fire uker. Hvordan føles det egentlig? Litt usikker på det, så jeg må ha litt mere tid før jeg kan komme med et kvalifisert svar. I mellomtiden kan dere få se resultatet. Slik ble huset - rom for rom for rom

Bare en uke unna innflytting kjenner jeg fremdeles på at det er fryktelig slitsomt med alt rotet rundt i huset som gjør at et er helt f.....ing umulig å gjøre det ryddig og pent noe sted. Men, i dag klarte jeg å skyve unna så mye «stuff» at det begynte å ligne «noe» i ett hjørne av stuen & kjøkkenet.

Det er nesten ikke til å tro!! I forrige uke sluttet jeg fred med håndverkeruniverset, og nå er det store universet på tilbydersiden og sjenker meg både vindusmontør og terrassesnekker??!! Jeg er jo ikke akkurat bortskjemt på den fronten, men nå tror jeg faktisk at vinden har snudd..

Det er tre uker til innflytting, og avtale angående installasjon av vinduer henger fremdeles i løse luften. Nå må det bare skje et mirakel for jeg kjenner at jeg er klar for å legge problemene i håndverkeruniverset bak meg.

Med fare for å tråkke de mange som ikke hører inn under denne gruppen, på tær og det som verre er, må det likevel være lov å stille noen spørsmål til hvordan «noen» i dette universet håndterer tid og avtaler.

Nok en uke har gått og husprosjektet skrider sakte frem. Det er som et skip du ser i horisonten, det ser ut som om det ligger stille, men du vet at det er på stødig vei et sted - sakte, men sikkert. Akkurat sånn er det med huset mitt også, det skjer faktisk ting i “kulissene” selv om det ser like bombet ut som det gjorde i forrige uke. Jeg har lovt å vise bilder og i dag er det kjøkkenets dag. Rommet som er sjefen over alle romsjefer.

Akkurat nå er jeg litt usikker på om jeg kommer til å lykkes med mitt lille forskningsprosjekt. UTBRENT leder 1-0 over FRISK, og jeg må bare akseptere at jeg har en dårlig uke. Så, kanskje har jeg tatt meg vann over hodet – kanskje det ikke var så veldig lurt å kjøpe et oppussingsobjekt i min tilstand?

Da jeg overtok huset ble jeg raskt klar over at jeg trengte et hagegjerde mellom min og naboens eiendom da hagene går over i hverandre uten noe klart skille på hva som er mitt ansvar og hvor jeg kan “drive med mitt”. Da jeg ikke hadde rom for noe gjerde i budsjettet ble Finn.no, venner og familie redningen.

Endelig tør jeg kjenne litt på følelsen av at ting går litt fremover, og det er jammen etterlengtet for huset mitt har sett ut som et utbombet krigsområde i et par-tre måneder nå. Og, det har faktisk bare blitt verre etter som tiden har gått i stedet for det motsatte, men nå øyner jeg for første gang håp.

Den siste uken har snekkeren gått løs på den delen av huset som ikke ble restaurert for snart 40 år siden. Det viser seg å være en god del mer jobb enn optimistiske meg hadde forventet.

Fjerning av panel, stenderverk og isolasjon i veggen som skal rives før byggmesteren kommer for å sette opp bærebjelke.

Da jeg overtok huset rett før sommerferien var jeg ganske sikker på at jeg skulle finne håndverkere raskt.

Mitt første delprosjekt i huset er å få malt de umalte, panelte takene hvite

Nå er det på tide å melde inn hvordan de to ukene siden forrige bloggpost har artet seg. Søndag har normalt vært dagen der jeg har oppsummert ukens handlinger, men forrige søndag var det såpass stort kaos her samt at det ble jobbet fryktelig mye og lenge - at jeg rett og slett måtte droppe bloggposten, og sånn gikk dagene i hele forrige uke også. Men, nå er det søndag igjen, og her er jeg:-)

Jeg er i «deep shit»! De nye vinduene til huset leveres denne uken og snekkeren som skulle montere, kan plutselig ikke komme likevel!! Hjelp jeg trenger en ny snekker nå!! Anyone??

Tid for en statusrapport på hvordan det står til med kropp, sinn og sjel? Har jeg gode eller dårlige nyheter? Gjør prosjektet meg friskere eller blir det hele «too much» på det nåværende tidspunkt?» Ser at det kommer både litt an på dagsformen og hvilket aspekt av meg som uttaler seg om dette, så her kommer en liten oppsummering fra de siste par dagers opplevelser rapportert direkte fra kropp, sinn og sjel.

Hvorfor er det slik at noen av oss trosser smertene, og går inn dagens planlagte gjøremål uten å ta hensyn til kroppens signaler, mens andre faktisk lytter, tar hensyn og blir liggende i sengen for å bli raskere frisk?

I det siste har jeg tatt meg selv i å drømme om at min fremtidige tilværelse handler om å skrive - hvor kommer disse tankene fra?

Jeg har sterk vilje og vil veldig mye - det er ikke forenelig med å være utbrent. Når skal jeg lære meg å forstå at når det er tomt da er det faktisk tomt, og at det ikke kommer påfyll?